"Klikkertrening for din hund"

av Cecilie Køste & Morten Egtvedt, Canis Forlag 2001

av Solvor Nærland (Shiba-avisa nr 2/04)

Forfatterne av boka er de som gjorde klikkertrening kjent i Norge. Her gir de en innføring i hva klikkertrening er og ikke er, og de gir tips til praktiske øvelser.

En viktig del av klikkertrening er at dyret som trenes selv tar aktivt del i læringsprosessen. I stedet for å kjefte, dra, rykke og lokke, lar vi hunden operere friere og selv finne ut hva den må gjøre for at vi skal klikke og belønne. Det innebærer at vi må være tilbakeholden med å "korrigere" hunden når den gjør feil. Da vil den miste lysten til å prøve seg fram. Vi må heller lete etter de små riktige tingene den gjør, forsterke (belønne) dette, og utvikle det videre. Etterhvert finner hunden ut at det faktisk lønner seg å gjøre det vi vil.

Det er ikke dermed sagt at en klikkertrener aldri sier "nei" til hunden når den gjør ugagn. Men ikke i planlagt innlæring og trening. Dessuten er det dobbelt så effektivt å få hunden til å slutte å gjøre ugagn ved å belønne den når den ikke gjør det. Fokuser på hva hunden skal gjøre istedet for hva den ikke skal gjøre. I stedet for å straffe hunden når den bjeffer, kan vi f.eks. belønne den når den er stille. Når hunden får belønning for å være stille, vil periodene med bjeffing bli redusert tilsvarende.

Fuyubord.jpg (35120 bytes)

Betinget forsterker

En betinget forsterker er noe som varsler at den virkelige belønningen er på vei (f.eks. godbiten). Klikkeren er en liten plastboks som lager en sterk klikkelyd. Når hunden har lært at denne lyden betyr at godbiten eller ballen kommer, gir klikkeren meget klar informasjon til hunden. Med klikkeren kan vi forsterke i nøyaktig riktig tiendels sekund, akkurat i det den går noen få skritt pent i båndet. Med denne riktige timingen kan vi gjøre innlæringstiden adskillig kortere. Hvis vi klikker akkurat i det hunden gjør som vi vil, gjør det ingenting at den virkelige belønningen (godbiten eller ballen) først kommer noen sekunder senere. Det er det som hunden gjorde akkurat idet den hørte klikket som vil bli husket.

Vi trenger ikke engang bruke en klikker for å drive med klikkertrening. En betinget forsterker kan være mange forskjellige ting – klikker, fløyte, smattelyd med munnen.

 

Krav til en betinget forsterker:

1. Lyden bør være kort og konsis
- Klikker: meget kort og konsist
- Fløyte: brukbar, men vanskelig å fløyte like presist
- Ros: et kort "BRA" fungerer, men ikke like godt som klikkeren

2.Den må ha en klar og utvetydig betydning for hunden ("belønningen er på vei")
- Klikker: oppfyller kravet, så lenge hvert klikk fører til belønning. Klikk aldri uten å belønne
- Fløyte: samme som for klikker
- Ros: vi snakker ofte med hunden uten at det betyr belønning. Hvis vi velger ut noen faste korte ord som betyr belønning hver gang vi bruker dem, hjelper det. Men ros oppfyller sjelden kravet like godt som fløyte og klikker

3.Den må være lett å oppfatte for hunden
- Klikker: fungerer fint opp til 50 m (noe kortere i områder med mye støy)
- Fløyte: fungerer bra på enda større avstander enn klikkeren
- Ros: høres også på avstand, så lenge det har klar betydning for hunden

4. Bør være lett å bruke for føreren
- Klikker: meget grei å bruke. Klikkeren kan gjemmes i hånda og ikke vises for hunden
- Fløyte: ulempen er at vi må ha fløyta klar i munnen hele tiden. Dette ser hunden, og vi risikerer at den bare vil jobbe når den ser at vi har fløyta framme
- Ros: oppfyller dette kravet best

 

Klikkeren er ikke et innkallingssignal!

Når vi har lært hunden at klikk fører til belønning, oppdager vi at den kommer springende i full fart hver gang vi klikker. Det er derfor fristende å bruke klikkeren som et innkallingssignal. Det skal vi ikke gjøre. Klikkeren skal bety "Det gjorde du bra – belønningen er på vei", og ingenting annet!

Hvis vi vil bruke klikkeren i forbindelse med innkalling, skal vi klikke når hunden allerede er på vei inn til oss, eller akkurat i det den reagerer på innkallingssignalet og begynner å springe mot oss. Altså: klikkeren skal brukes for å belønne hunden når den kommer på innkalling – ikke for å få den til å komme.

 

Treningsavtalen

Klikkertrening innebærer en helt annen holdning til treningen enn det som ofte har vært vanlig. I mange hundebøker legges det vekt på at du skal være den "ubestridte flokklederen". I klikkertreningen inngår du og hunden en avtale som begge tjener på: "Når hunden gir deg det du har lyst på, gir du hunden det den har lyst på". Du har følgende forpliktelser i henhold til treningsavtalen:

1. Du skal være "ærlig" med klikkeren. Det vil si at hvert klikk skal føre til belønning

2. Du skal tilby hunden din anstendige lønnsbetingelser, dvs. forsterkere den virkelig vil jobbe for

3. Du skal være flink til å øke kravene i små skritt, slik at hunden hele tiden beholder troen på at den kan få deg til å klikke bare den prøver

 

Jackpot

En "jackpot" brukes når hunden presterer noe som var mye bedre enn vanlig: en vanvittig rask innkalling, at den kommer selv om den har mye mer lyst til å gå mot en annen hund, når den plutselig har forstått hva vi ville.

Ved jackpot klikker vi som vanlig bare en gang. Men gevinsten for hunden er mye større. Kanskje den får 14 godbiter istedet for 1.

 

Variabel forsterkning

Det er gjerne et mål at hunden skal kunne utføre atferden over lengre tid eller flere ganger etter hverandre, uten at vi må klikke og belønne hver gang.

Etter hvert begynner vi å trappe bevisst ned på belønningsfrekvensen. Dette skal skje gradvis. Hunden skal aldri vite når belønningen kommer. Den må tro at det kan skje når som helst. Hvis vi trapper ned forsterkningsfrekvensen jevnt og trutt, får vi etterhvert en hund som kan jobbe meget lenge og intensivt. Hvis dette skjer for raskt, risikerer vi at den slutter å utføre atferden.

Når vi ikke lenger skal belønne hunden hver eneste gang den er flink, kan vi også begynne å være litt mer kritisk til hva vi forsterker. Hvis vi bare skal belønne to av tre innkallinger, så betal for de to beste. Dvs når hunden kommer litt raskere enn vanlig, fra litt lengre avstand eller fra en situasjon med andre fristende forstyrrelser. Dette vil etterhvert øke kvaliteten på atferden. I tillegg lærer hunden seg at hvis den ikke blir forsterket første gang, er det bare å prøve igjen og igjen. Men fortsatt er det slik at hvis vi først klikker, skal det medføre en belønning. Forskjellen ligger i at det skal mer til før vi klikker.

 

Praktisk trening

Etter innføringen i klikkertrening, beskrives en del vanlige øvelser trinn for trinn, inkludert kloklipping og håndtering, gå pent i bånd og hilse pent. Videre lærer vi hvordan vi ved hjelp av klikkertrening kan venne hunden til å bli klappet oppå hodet av barn og uvitende fremmede, og å være rolig når det ringer på døra. Også trening med target beskrives.

Tren gjerne på flere ting samtidig. Det er fint om hunden så tidlig som mulig lærer at det er mange måter å få oss til å klikke. Gi hunden et stort atferdsreportoar. Lær den å være så kreativ som mulig.

 

Vurdering av boka

Boka er morsom og lettlest. Den er inspirerende, og vi blir motivert til straks å komme i gang med klikkertrening.

Boka viser oss en artig måte å trene hunden på, både i hverdagslige ting og i mer avanserte øvelser. Læresetningen "Når hunden gir deg det du har lyst på, gir du hunden det den har lyst på" sier det meste. Vi kommer lenger ved å belønne det vi liker enn å kjefte for det vi ikke liker, og både vi selv og hunden slipper irritasjonen. På kjøpet får vi bedre kontakt og samspill med en lykkeligere hund.

Dette er ei bok som de fleste vil kunne ha nytte og glede av å lese. Ved å bestille den fra www.canis.no får du med en klikker på kjøpet.