Nyttårsaften

av Solvor Nærland (Hundesport nr 1/02)

I Bergen blir det fyrt opp nyttårsraketter i flere dager før og etter nyttårsaften. Det er ikke mulig å forutsi når, og ta sine forholdsregler. Slik er det sikkert andre steder også. Heldigvis var ingen av hundene mine redd, ikke engang når rakettene ble fyrt opp like ved dem på kveldsturer. De kastet bare et blikk mot lysglimtene på den mørke himmelen.

Jeg har likevel ikke tatt noen sjanser. Når det nærmer seg kveld på nyttårsaften, henger jeg opp tykke tepper foran alle vinduer, skrur på det jeg har av lys og lamper, og setter musikken på replay. Kveldsturen med hundene tas tidligere enn vanlig. Jeg fester hos en venninne som bor i nabolaget, men passer på å være hjemme hos hundene og katten i perioden mellom klokka 23.30 og 01. Klokka 23.55 får de hvert sitt griseøre, og jeg skrur opp volumet på musikken. Dette har fungert meget bra, de har aldri brydd seg om rakettene.

Så kom en ny nyttårsaften, og dette ble utført til punkt og prikke. Katten var urolig da det stod på som verst, men hundene konsentrerte seg bare om griseørene. Jeg gikk tilbake til festen da det verste var over. Festen var hyggelig, så jeg ble der til klokka 04. Da hadde det vært stille for raketter lenge. Da jeg kom hjem, tok jeg derfor hundene med ut på en kort tissetur. Plutselig – mens vi var ute – ble det sendt opp en lang serie med raketter like ved oss. I begynnelsen brydde ingen av hundene seg om det. Men det tok liksom ingen ende, og etter en stund ble den eldste urolig. Så datt halen ned, og hun ville vekk. Jeg lot som ingenting, vi gikk stille og rolig hjem og la oss. Rakettene fortsatte i bølger resten av natta. Hun begynte etterhvert å pese, og la seg under senga. Neste morgen var hun som vanlig. Men når det innimellom ble skutt opp nye raketter i dagene som fulgte, ble hun påny urolig. Tiden har gått. Etter denne hendelsen har jeg oppmerksomt observert henne når vi har blitt utsatt for høye lyder. Hun har ikke blitt skuddredd. Da det ble fyrt av 21 kanonskudd under kronprinsens brullyp, var vi tilfeldigvis på et av byfjellene. Lyden hørtes spesielt godt der. Hun gløttet litt i den retning lyden kom fra, men brydde seg ikke mer med det. Hun reagerer overhodet ikke på tordenvær eller andre høye smell.

Vi bor nær et av Bergens buekorps, og deres tromming er overdøvende i trange bygater. Hun passerer dem uten å nedlate seg til å se på dem. Men når Bergen kommune har arrangert rakettoppskyting ved spesielle anledninger, har hun derimot blitt påfallende urolig.

Dette viser at også trygge hunder kan bli engstelige dersom signalene er sterke nok. I dette tilfellet har ikke engstelsen spredd seg til flere områder enn det som var utløsende. Heldigvis har ikke den andre hunden min blitt påvirket. Har noen av dere klart å snu hunders engstelse for rakettoppskytning?