Generelt om rasen

Shiba, eller shiba inu, er den minste av de nasjonale japanske rasene. Forfedrene til disse hundene innvandret til Japan fra sør-øst Asia i forhistorisk tid. Skjelettfunn viser at hundene har vært uforandret i flere tusen år.

I Japan har det i uminnelige tider eksistert hunder av spisshund-typen med stående ører og ringet hale. I dag finner vi seks forskjellige varianter (raser), som bare skiller seg fra hverandre i størrelse og farge. Japanerne kaller dem ved en felles benevnelse ”Den japanske hunden”. Den største varianten er Akita, de mellomstore er Kishu, Shikoku, Kai og Hokkaido, og den minste varianten er Shiba. Disse hundene ble i hjemlandet først og fremst brukt som jakt- og vakthunder. I fjellområdene var Shiba den mest vanlige av variantene. Den ble brukt til jakt på småvilt og fasan.

Shiba kan fortsatt brukes til jakt, i Norge oftest hjorte- og elgjakt. Andre glimrende bruksområder er agility og spor eller ettersøk. Shibaen er meget livlig ute i skog og mark, og liker å bli aktivisert. Den er hurtig og smidig , utholdende og meget modig. Den er en aktiv hund, som trenger utløp for fysisk energi og mental kapasitet. Shibaen elsker å få være med på lange turer i naturen.

Med sin tette pels er det en hund som passer ypperlig for vårt klima, som ikke er ulikt det vi finner i fjellene i Japan. Pelsen er dobbel. Den består av myk og tykk underull og noe striere dekkhår. Pelsen røyter to perioder i året. Bortsett ifra under røyting, trengs det ikke noe pelsstell. Pelskvaliteten gjør at skitt og søle detter av når det tørker. Har det ikke rukket å gjøre det før hunden kommer inn, holder det å tørke den med et håndkle. Heller ikke kvister og snøkrystaller setter seg fast.

Inne er den rolig med et behagelig lynne. Den varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite. Shibaen er utpreget renslig, og den lukter heller ikke.

Shiba er en opprinnelig urhund med et meget sterkt og variert språk, og tydelige signaler. Den er intelligent og lettlært, og har en rask oppfatningsevne. Shibaen har et utpreget stolt og selvstendig vesen. For å få et godt samliv med en shiba, forutsettes det at vi forstår og respekterer rasens natur.

Shiba er meget lojal overfor familie og venner. Enkelte shibaer kan være reservert overfor fremmede. Det må ikke forveksles med skyhet. Disse hundene er bare ikke intressert i folk de ikke kjenner.

Som andre opprinnelige raser, er ikke shibaen underdanig. Den vil heller ikke oppføre seg som en underdanig hund. Men det er utrolig hva den er villig til å gjøre dersom den tjener noe på det selv (ros eller belønning), og dersom kontakten med og tilliten til eieren gjør at den anerkjenner denne som leder. Har den ikke klart for seg hvem som er leder, vil den oppføre seg egenrådig. Og bøyer eieren da unna og gir seg, blir den ennå mer egenrådig.

Shibaen må behandles konsekvent og bestemt, men aldri kues. Stolthet er rasens kjennetegn, og vi kan ikke uten videre bruke erfaringer fra andre raser overfor en shiba. En shiba kan aldri tvinges til lydighet. Blir den straffet, vil shibaen føle seg krenket. Da vil den ihvertfall ikke samarbeide. Shibaen har liten toleranse for straff i forhold til de fleste andre raser, og den glemmer det aldri. Det kan føre til at den mister tilliten til deg. Heldigvis passer nyere metoder for hundetrening utmerket for en shiba: bruk positiv belønning, tren inn god kontakt, vær tydelig i hva du vil, vær tålmodig og staere enn hunden. Klikkertrening er som skapt for shiba. Her får du alt i ett: kontakt og samarbeid, informasjon til hunden, og belønning når den oppfører seg som du vil.

En person som ønsker total lydighet fra hunden sin, må ikke velge en shiba. Hverken hunden eller eieren vil trives med en slik forventning. Det betyr ikke at ikke shibaen kan være lydig – noen har også blitt lydighetschampion. Men iblant prioriterer den litt anderledes enn oss, f.eks. ved først å snuse ferdig på en blomst. Den kan utføre et moment prikkfritt to ganger, og nekte tredje gangen. Nok er nok. Eller den utfører momentet, men med sin egen vri på. Sans for humor er utrolig viktig i samspillet med en shiba. En shibaeier må dessuten like hundens selvstendige tenkning og vesen. Respekterer vi shibaens natur, og er dyktig med motivasjonen, kan vi komme langt. I forhold til jakt og beslektet arbeid, vil aldri motivasjon være noe problem. Instinkt og motivasjon for dette arbeidet ligger i hundens natur.


Den lille shibavalpen

Valper av alle raser trenger mye sosialisering med barn og gamle, kvinner og menn, folk med rullestol eller stokk, for at de som voksne skal ha tillit til alle slags mennesker. For de shibavalper som ikke virker så utadvendte, er dette ekstra viktig for at ikke de reserverte trekkene skal bli for dominerende. Vær obs på at valpen lettest lar seg prege til den er ca 4 mnd gammel. Utnytt denne perioden godt.

Også mye og variert miljøtrening er uhyre viktig under valpens pregningsfase. En valp som får for lite stimuli i tidlig alder, kan aldri ta dette igjen. Riktignok kan den også i seinere alder trenes til å tolerere mer, men den kan forbli usikker. Fra naturens side er det nyttig for en vill hund å være engstelig for alt ukjent. Men i vårt samfunn er ikke dette en god egenskap. Så pass på at valpen mens den er liten blir tatt med på buss, i heis, i byens hovedgate, på fotballkamp, på steder med høye og plutselige lyder.

Det er også viktig at den lille shibavalpen treffer mange snille hunder av alle slags raser. Alle hunder er ikke like flinke eller tydelige i sine signaler og hilsningsritualer som det hundene av de opprinnelige rasene er. Noen har dessuten hengende ører eller mye hår i ansiktet, og må bruke sine signaler på andre måter enn shibarasen gjør. Hvis shibaen ikke har lært seg dette, kan den bli forvirret og iblant aggressiv i møte med fremmede raser.

I motsetning til valper av mange andre raser, kan en liten shibavalp tidlig være med på tur i naturen. Start innkallingstrening med en gang. Slipp den lille valpen mye løs i naturen og andre steder uten trafikk. Den er ennå ikke så selvstendig at den vil løpe langt fra deg. Rop på den noen ganger i løpet av turen, og belønn den når den kommer. Dersom valpen ikke skulle komme når du skal ta den i bånd, må du for all del ikke miste tålmodigheten og kaste deg etter den. Den glemmer det aldri. Du risikerer å få en hund som holder seg på noen meters avstand fra deg, akkurat langt nok unna til at du ikke får tatt den i bånd. Shibaen må alltid forbinde noe positivt med innkallingen.

Dersom shibaen ikke har vært vant til håndtering og kloklipp fra den er liten, vil den ikke godta dette som voksen. Dessverre er noen eiere avhengig av å få sin shiba dopet for å få utført vanlig kloklipp. Ta mye på labber, tenner og ører helt fra du får valpen. Det er også lurt å la valpen tilvennes dusjing, slik at ikke dette blir en negativ kamp den dagen den har rullet seg i et eller annet illeluktende.

Shibavalpen utvikler seg raskt, så ikke utsett treningen. Er du flink med kontakttrening og håndtering, innkalling, sosialisering og miljøtrening av valpen det første halve året, er det meste gjort. Har du dessuten sans for shibaens personlighet og for positive innlæringsmåter, er den voksne shibaen en fryd å leve sammen med. Den klarer godt å være alene mens du er på jobb, men forventer ellers å få være mye sammen med deg i dine fritidsaktiviteter. Shibaen stresser ikke, den er enkel å reise med og å ta med der du skal.