Bruk av flexibånd

av Solvor Nærland (Hundesport nr 3/06)

 ”Dine hunder går så pent i bånd. Min hund trekker sånn” hører jeg iblant. Jeg kaster et skrått blikk på vedkommende hunds flexibånd, og klarer vanligvis ikke dy meg. Bruk av flexibånd mener jeg en del om...

Ja, hundene mine går stort sett pent i bånd. Det er to grunner til det:

Den ene er at jeg trente dem i det da de var rundt 5 mnd gamle. Dermed har jeg normalt kontakt med dem når de går i bånd. 

Den andre grunnen er at jeg ikke brukte flexibånd mens hundene mine var valper. Flexibånd oppfordrer jo til å trekke, det er liksom litt av poenget med dem. Snellen skal gi hunden en viss grad av frihet selv om den er i bånd. Ulempen er at man mister kontakten med hunden. Man vil ikke kunne få det sensitive samspillet med hunden som er mulig gjennom et vanlig hundebånd. 

Brukt på voksne hunder, kan jeg i gitte situasjoner forstå at flexibånd også har noe positivt ved seg: Voksne hunder som over lengre tid ikke kan være løs, kan få utfolde seg noe mer enn i et vanlig bånd.  

På små valper er det bare en kort periode da flexibånd kan ha noe for seg, nemlig de aller første dagene den i det hele tatt skal være festet til et bånd. Da handler det mer om å gå med bånd enn i , og enkelte valper protesterer mindre når de er i flexibånd enn i vanlig bånd. Men vær uhyre oppmerksom, så det ikke skjer en ulykke. Selv kjenner jeg en shiba som var 8 uker gammel da eieren mistet håndtaket til flexibåndet på grunn av litt uoppmerksomhet. Det store og tunge håndtaket kom hoppende etter den lille valpen, som ble vettskremt. I panikk endte tilslutt valpen under en bil, som heldigvis var parkert. Det tok eieren minst en halvtime å få den fram derfra.  

I Svensk Hundsport har lesere advart mot bruk av flexibånd etter ulykksalige hendelser, og i nr 12/04 er flere slike tragiske historier gjengitt:  

Det fortelles om en kvinne som er ute og sykler. Hun ser en hund på ene siden av veien, og en mann på andre. Hun bremser litt, men fordi hun ikke ser linen fra flexibåndet mellom dem, stopper hun ikke. Imens forsøker mannen å få inn hunden sin, og linen strekkes. Damen sykler inn i den, stuper, og det fører til ankelbrudd. 

En annen kvinne er ute på tur med sin snille hund. Hunden går plutselig ut i veien, rett foran en bil, før eieren rekker å trykke på stoppknappen. Den blir overkjørt. Hunden opereres flere ganger, og ligger med store smerter i tre dager, før den dør. 

En hund hadde dradd ut hele lengden på flexibåndet, og fløy på en annen hund bakfra før eieren rakk å trykke på stoppknappen. Den andre hunden ble alvorlig skadet. 

Noen hunder løp og lekte på en eng. En av hundene var i flexibånd fordi eieren ikke våget å slippe den. Linen snodde seg flere ganger rundt bakbeinet på en av de andre hundene, som fikk panikk. Resultat: en stor brannskade på beinet med oppflerret hud, som trengte lang tid på å leges. 

Selv har jeg sett hunder begynne å sloss fordi de får panikk når linen fra flexibånd snor seg rundt dem. 

Til dels er bruk av flexibånd en treningssak, og man må lære seg å håndtere stoppknappen automatisk. Et flexibånd som er dradd ut i hele snoras lengde, tar likevel nødvendigvis lengre tid å korte inn igjen enn et vanlig hundebånd. Oppstår det noe uventet, er det ikke mulig å rykke i flexibåndet, eller ta et tak i linen, slik vi kan gjøre med et vanlig bånd for å få kontroll over situasjonen. 

Flexibånd gir falsk trygghet. Hunden er hverken fri eller under full kontroll.