Helseproblemer

av Solvor Nærland (Hundesport nr 11/12-04)

 

En av flere viktige årsaker til at jeg holder meg til shiba, er rasens sunnhet. Sykdom er sjeldent. Og ved at shibaen anatomisk er bygget så konstruktivt, blir de heller ikke utsatt for andre typer lidelser. Men også i vår rase finnes det unntaksvis noen hunder med helseplager.

Allergi og kløe er den langt alvorligste lidelsen i shibarasen. Og ved at allergi sees hos nære slektninger, synes den å kunne være genetisk betinget. Allergenet kan f.eks. være husstøvmidd, pollen eller muggsopp. Allergi mot bestanddeler i foret er sjeldnere, men kan også gi kløe. Diagnosen stilles ut fra symptomer og ved å utelukke andre årsaker. Hudtester og blodprøver kan gjøre diagnosen sikrere, og peke ut aktuelle allergener. Behandlingen består i å minske allergenbelastningen, og å gi kløedempende medisiner. Hunden kan vaksineres, noe som demper immunsystemets reaksjon på allergiframkallende stoffer. Vaksinasjon har gitt gode resultat, men er ressurskrevende. Kortison gir god kløedempende effekt, men har alvorlige bivirkninger. Antihistamin kan være til hjelp for noen hunder. Medisinske shampoer og tilskudd av essensielle fettsyrer kan også være til nytte. Dessuten kan tilskudd av Omega 3 og Omega 6 fettsyrer hjelpe mot kløe. Middallergi innebærer mye vasking og støvsuging. Tørrfor bør fryses eller tilsettes væske. Også tekstiler kan fryses for å drepe midden.

En interessant hypotese er at shiba utviklingsmessig har vært i så kort tid utenfor Japan, at hundenes fordøyelsessystem ennå ikke er tilpasset våre kostvaner. De trenger japansk kosthold, med mye ris og sjømat. I Sverige er det ved allergi og kløe gjort noen positive forsøk med tilskudd av alger, som antakelig inneholder sporstoffer hundene ikke får gjennom den maten vi tilbyr. Fåes på enkelte helsekostbutikker.   Raser med dobbel pels kan få pyotraumatic dermatitt (et slags svetteutslett). Utslettet rammer oftest den ene kroppssiden og nær eller på halen. Iblant sees det også på et kinn eller øre. Hunden klorer, slikker og biter på området, som så kan utvikles til et stort, åpent sår. Årsaken skal være enten allergisk, eller at hunden blir gående med våt pels etter bading. Det anbefales å tørke shibaen godt etter at den har badet, særlig under halen og i baken.

Ørebetennelse burde ikke vært noe problem hos hunder med stående ører. Men faktisk finnes det shibaer som sliter med tilbakevendende ørebetennelser. Lidelsen er svært plagsom for hunden, som ofte får den ene antibiotikakuren etter den andre. Shibaavisa nr 4/03 refererte en artikkel om ørebetennelse hos hunder. Her hevdes det at langt de fleste øreproblemer skyldes øremidd dypt inne i ørekanalen. Øret reagerer med å produsere mer voks, som blir brunt og illeluktende. I noen tilfeller utvikler dette seg til en våt, stinkende masse som infiseres av bakterier. Det er denne sekundærinfeksjonen som blir behandlet med antibiotika. Men midden er der fortsatt, og lager nye infeksjoner. I artikkelen anbefales et sårpulver som dreper selve midden, Thornit. Dermed fjernes årsaken til ørebetennelsen.

Patella luksasjon innebærer at patella (kneskålen) ikke ligger stabilt i patellafuren. Lidelsen er vanligvis medfødt. Den deles inn i 4 grader, alt etter hvor store de anatomiske avvik er. Alvorlig grad kan opereres. Selv har jeg bare sett en shiba med symptomer, og disse forsvant etter at hunden fikk mer og variert fysisk mosjon.

Hofteleddsdysplasi (HD) innebærer at lårhodet og hofteskålen ikke passer fullkomment til hverandre. Dette vil kunne gi unormale slitasjeforhold i hofteleddet, noe som igjen kan føre til forkalkninger. HD deles i 4 grader. Det regnes med at begge foreldrene må føre gener for HD-disposisjon for at avkommet skal arve den. Lidelsen nedarves ikke i seg selv, det er disposisjonen som nedarves. Siden shibaen er såpass liten og lett, er HD sjelden noe problem for hunden. Iallefall ikke hvis den får mosjon og ikke er overvektig. Jeg vet ikke om noen shiba med synlige symptomer.

Øyeproblemer: Marianne Holmli beskriver i Shiba-avisa nr 2/04 en øyesykdom kalt PPM, som hun har fått vite er utbredt i USA. Alle valper har en hinne over øynene før de åpner dem. Denne hinnen skal forsvinne. Ved PPM sitter noe av hinnen igjen. Øyesykdommen skal ikke være smertefull, men hunder som har igjen mye av denne hinnen vil bli plaget med dårlig syn. Det er ikke kjent at PPM finnes hos oss. Vi må ikke få det heller. Oppdrettere som importerer eller bruker i avl amerikanske hunder, må derfor være oppmerksom på PPM.

Mange oppdrettere røntger sine avlhunder for HD, og noen øyenlyser dem også for PRA (som ikke er noe kjent problem i rasen). Visst skal man være oppmerksom på HD. Men hvorfor ikke prioritere kampen mot allergi, som i denne rasen oftere fører til store lidelser for hunden og mange bekymringer for eieren?