Hunder som angriper andre hunder

 av Solvor Nærland  (Hundesport nr 10/05)

  

Noen hunder har det med å gjøre utfall mot andre hunder. I de fleste tilfeller høres det verre ut enn det er. Men enkelte går faktisk til angrep, og kan skade den andre hunden.

På spørsmål om hva eieren av den angripende hunden gjør når det skjer, er svaret ofte at hunden blir ”tatt” (kjefting, risting, ”korrigering”, klyping i øret ol). Neste spørsmål: Hjelper det? Ofte er svaret ”nei”. Men noe må man liksom gjøre i sin fortvilelse.

Fortsetter du å ”ta” hunden uten at det virker, lærer den iallefall at den ikke trenger å høre på deg. Det kan også være at den tolker utbruddet ditt som at du vil den skal ta kraftigere i, eller usikkerheten din som at den må forsvare deg. Uansett blir resultatet negativt for samhandlingen mellom dere, dersom dette skjer ofte.

Jeg er pedagog. De pedagogiske læresetninger sier at tiltak som ikke virker, skal man slutte med. Det må også gjelde for hundepedagogikken. Finn heller fram til andre tiltak.

Mange har fått gode resultat ved positiv belønning av det som er bra. Når hunden din ser en annen hund, skal du belønne den før den rekker å gjøre utfall. Det er ikke nødvendig å bruke klikker for å bruke positiv belønning. Men for noen er det en treningsmåte som passer bra fordi den er så konkret. Klikkertrening fremmer uansett kontakt og samspill med hunden.

Først må hunden lære hva klikkerlyden betyr. Bruk ekstra gode godbiter (små pølsebiter, kjøttbollebiter o.l.). Start innlæringen av klikkerlyden hjemme i stua. Mens hunden er opptatt av noe annet, klikker du og hiver en av disse gode godbitene bort til den. Hunden skjønner ingenting, men spiser godbiten. Gjenta minst 10 ganger.  Ta en pause. Etter en stund, når hunden er opptatt med noe annet igjen, tar du en ny  treningsperiode av selve klikkerlyden. Nå har hunden skjønt at klikkerlyden fører til godbit, og ser på deg når den hører lyden. Når den begynner å komme bort til deg ved lyden, gir du godbiten direkte inn i munnen istedet for å hive den bort til hunden.

Gjenta den samme treningen i andre rom. Deretter trener du ute, først på et rolig sted, seinere på steder med mer forstyrrelser. Et klikk skal uansett alltid føre til godbit! Når hunden ser på deg hver gang den hører klikket, og kommer for å få godbit, kan du begynne klikkertreningen. Sett deg et konkret mål for hva du oppnå med treningen.

Ha alltid klikkeren og de ekstra gode godbitene dine med deg når du er ute med hunden. Klikk med en gang hunden din ser på andre hunder på avstand, før den rekker å gjøre noe negativt, og gi godbit. Tren med god avstand til andre hunder helt til hunden din ser avslappet på dem. Reduser avstanden svært gradvis.  Kommer andre hunder for nært, og din hund reagerer med aggressivitet, må du ikke klikke eller gi godbit (og heller ikke kjefte eller ”ta” den). Gå heller rolig vekk. Ikke gi godbiter utenom treningen. Da vil ikke hunden forstå at det er dens egen atferd som fører til godbitene. Særlig må du unngå å gi godbiter når hunden din er nær andre hunder. Det kan hende den vil forsvare maten ved å angripe den andre hunden. Men når du klikker, ser hunden på deg istedet for på den andre hunden. Da kan du gi godbiten.

Lykkes du med å nå målet du har satt deg, kan du trappe ned klikkertreningen. Dette skal skje så gradvis at hunden nesten ikke merker det. Men også i framtiden skal du klikke av og til, slik at hunden aldri gir opp å prøve å få deg til å klikke.

Enkelte hunder er uberegnelige, og angriper plutselig hunder som de vanligvis går godt overens med. Slik atferd må møtes med andre tiltak. Her strekker ikke min kompetanse til.