Nippo-helg i Sverige

av Solvor Nærland (Hundesport nr 9/03)

I anledning Shiba-No-Kai (Svenske shibaklubben) sitt 20 års jubileum, arrangerte klubben et Nipposhow den 31. mai 2003. Jeg fikk være tilstede.

Nippo er den japanske organisasjonen som i 1934 ble opprettet for å bevare de japanske nasjonalhundene, og som seinere har ivaretatt rasene.

Bortsett ifra i USA, var dette første gang det har vært en Nippoutstilling utenfor Japan. Det var da også hele 85 shibaer påmeldt, og det er rekord i Skandinavia. Dommer var Mr Kenji Abe, som er leder av Nippos dommer-avdeling. Selve utstillingsprosedyren er ganske annerledes enn det vi er vant til. Skillet gikk mellom hunder som fikk Excellent og hunder som ikke fikk det.

Noe som gjorde inntrykk, var måten tannvisningen skjedde på. Her var det ikke snakk om å se på bittet. Hver tann ble kontrollert, om nødvendig med tvang. Mange shibaer reagerte på slik respektløs framferd. Noen forsvarte seg kraftig. Flere var sure etterpå. Hunder som knurret og gjorde kraftig motstand, kunne gjerne få Excellent. Men ikke hunder som virket engstelige. (BIR ble Raigen Go Iiyama, en japansk import eid av Birgit Hillerby, og BIM ble Helena Skoglunds Okami’s Chocho).

Neste dag fikk vi være med på et seminar om shiba. Forelesere var Mr Terukuni Uki, som er medlem av lederutvalget i Nippo, og tidligere nevnte Mr Kenji Abe. De fortalte at det var gjort funn som beviste at shiba eksisterte for 15 000 år siden, og at hundene var jakthunder også i prehistorisk tid.

Før Nippos tid, var det ingen rasebetegnelse. Man skilte mellom stor, middels og liten japansk hund. Fortsatt brukes fellesuttrykket Den japanske hunden. Disse er utnevnt som nasjonale monument i Japan, og ligger under Undervisningsdepartementet. Opprinnelig var det færrest shibaer blant disse hundene, men de har etterhvert blitt enormt populære. 80% av nyregistrerte japanske hunder er nå shiba. Det er registrert 2 mill. shibaer i Japan. Det er ikke riktig, som noen hadde hørt, at det fortsatt finnes shibaer som lever som villhunder.

Det meste som ble sagt om standarden, var godt kjent. Men foreleserne presiserte bl.a. at hunder med "omvendt maske" (for lyse i ansiktet) ofte er hvite fra kinnene og hele veien til magen. Dette er ikke ønskelig. Den delen av strupen som halsbåndet går rundt, skal ha farge.

Nippo-foreleserne berømmet at så mange kvinner, og også noen barn, viste hundene på utstillingen dagen før. Det var ikke vanlig i Japan. De var også kritisk til ett par ting de hadde sett: Handleren bør stå bak hunden, ikke ved siden av. Hvis hunden står ved siden av eieren sin, tolkes det som at den søker støtte. Det er ikke ønskelig. Den skal være selvstendig nok til å klare seg alene. Hunden skal dessuten ikke vises med båndet like bak kinnene og rett opp. Båndet skal være lenger nede på hodet, og holdes opp i 45 graders vinkel. Hunden skal stå naturlig.

De områdene de anså som problemer i Norden, var farge, hale, tenner og muligens kjønnspreg.

Det viste seg at seminardeltakerne nok hadde bedre kunnskap om shiba enn foreleserne fra Nippo hadde vært klar over. Likevel var det en stor begivenhet å få være med på.