Nyttårsraketter

av Solvor Nærland (Hundesport nr 11 og 12/03)

Min eldste shiba ble skremt av nyttårsrakettene da hun var 4 år gammel. Vi var ute på tidlig morgentur 1. nyttårsdag, da det uventet ble skutt opp en lang serie med raketter like ved der vi oppholdt oss. Det var så intenst og langvarig at hun etterhvert reagerte med engstelse. Selv om jeg lot som ingenting, har hun aldri glemt denne hendelsen. Engstelsen har seinere kommet tilbake hver gang hun har opplevd raketter. Heldigvis har den ikke blitt overført til tordenvær eller andre typer smell.

I fjor erfarte jeg at redsel for nyttårsraketter er helt unødvendig. Veterinæren min bidro med resept på Valium og Largactil, og jeg prøvde en kombinasjon av "dop" og avledning.

Hunden fikk først Valium 15 mg på sein ettermiddagstid (kl 16,30) nyttårsaften for å redusere stress som følge av alle rakettene som her i byen blir skutt opp utover hele kvelden. Ett par timer før midnatt fikk hun påny Valium 15 mg, og denne gang i tillegg Largactil 10 mg.

Tidligere på dagen hadde jeg dekket alle vinduer med tykke tepper, og vi hadde på musikk eller TV hele kvelden. Volumet ble hevet da det nærmet seg midnatt.

Resultatet var en hund som riktignok registrerte alle rakettene, og som fotfulgte meg hele kvelden. Men halen var stort sett oppe hele tiden, og hun hverken peste eller skalv. Viktigst av alt var at hun tok imot mat og godbiter når hun fikk tilbud om det. Dermed kunne jeg avlede henne. Det utnyttet jeg maksimalt da hovedtyngden av rakettene ble fyrt opp rundt midnatt.

Like før kl 24 ga jeg hundene tegn til at de skulle gå ut på gangen, noe de forbinder med innendørs søkeaktiviteter. Jeg gjemte en haug med godbiter rundt i stua. Og mens rakettene eksploderte i ett i det vi gikk inn i det nye året, var begge hundene travelt opptatt med å søke etter godbiter. Ingen av dem hadde tid til å bry seg om fyrverkeriet.

Medikasjonen førte ikke til påfallende trøtthet, heller ikke til uvelhet dagen derpå. Hunden var like våken og glad da vi stod opp som hun pleier. På morgenturen lekte de to shibaene med hverandre i snøen av hjertens lyst.

Etter denne erfaringen anbefaler jeg varmt å benytte slik kombinasjon av medisiner og avledning til hunder som er redd for fyrverkeri. Hvorfor skal vi la dem lide når det finnes hjelp å få? Ved at de på grunn av medisinene ikke blokkerer, kan de avledes. Men det forutsetter at man ikke forlater dem på nyttårsaften...

 

Tilføyelse pr. januar 2006:

De to siste årene har jeg gitt hunden et annet medikament, som heter Xanor. Hos mennesker brukes middelet ved panikkangst. Det fine er at motorikken ikke blir påvirket, og hunden min har ikke vist tegn på trøtthet. Jeg har brukt en dosering på 1 mg x 2, og starter behandlingen minst dagen før nyttårsaften. 

I det raketter blir skutt opp, daler halen litt. Men den er oppe igjen like etter. Hun hverken skjelver eller peser, og er lett å få kontakt med. Jeg kan avlede henne med mat, lek og aktiviteter. 

Som før, har jeg rett før midnatt (tiden for årsskiftet) gjemt masse små pølsebiter over hele leiligheten, og hundene har brukt tiden mellom 23,55 og 24,15 til å lete etter disse. De har faktisk vært så opptatt med søkingen at de ikke har latt seg affisere av alle nyttårsrakettene. Til tross for at dette er den verste rakett-perioden, har halen dermed vært oppe hele tiden, også hos den hunden som egentlig er redd for dem. 

Jeg har fortsatt med å dekke til alle vinduer med tykke tepper, og musikk eller TV har stått på hele kvelden. 

Nyttårsaften er definitivt ikke lenger så ille for hunden, som den var de første par årene etter at frykten for raketter oppstod.