Oppdragelse av shibavalpen

av Solvor Nærland (Hundesport nr 1/04)

Iblant er nye valpeeiere litt vel opptatt av lederskap. De har lest om alfadyr, og er gjerne engstelige for at den lille valpen skal tro at den er leder. En liten valp vet godt at den ikke er noen leder. Men den trenger å vite hvilke regler som gjelder. Derfor må vi være tydelige og stae.

Før i tiden var det vanlig å gi menneskebarn juling og å markere overfor små hundevalper "hvem som er sjefen". Å bruke fysisk avstraffelse overfor barn er blitt forbudt, og slike metoder er heller ikke i tråd med nyere hundepedagogikk.

En del hunderaser er underkastende, og skal være det. De "gir" seg når de blir lagt på rygg, og er like glad etterpå. En shiba opplever det derimot som et overgrep. Selve kjennetegnet på shibaens personlighet, er jo stolthet og selvstendighet. En shiba som mister verdigheten og får knekket stoltheten, vil kunne bli usikker og uharmonisk. Dermed kan den bli trassig, engstelig eller aggressiv. Og den vil kunne miste tilliten til mennesker.

Med en shiba må man være sta, men ikke hard. En sjelden gang kan det være nødvendig å markere seg kraftigere. Fordi det er sjeldent, er det overraskende for hunden. Og da kan det virke!

Valpeperioden skal først og fremst brukes til å bygge opp kontakt og tillit. Vær romslig. Ikke terp på at du er leder. Leder er noe vi blir ved å opptre bestemt og rolig, ved å være tydelig i hva vi tillater, ved å være staere enn hunden og ved å være den som finner på aktiviteter. Bruk stemme og toneleie bevisst: lys stemme når du roser, og et bestemt "nei" med dypere stemme når du stopper en uønsket atferd.

En valp må få være nettopp det – en valp. Ikke forvent det samme av den som av en voksen hund. Lokk med positive forsterkere (leker eller godbiter). Skap nysgjerrighet, slik at valpen blir opptatt av deg. Det kan du gjøre ved å gjemme ting som den skal få søke etter, ved å være litt klovn eller gjøre noe uventet, ved å late som du leter etter noe. Vær overbærende...

I "gamle dager" ble man anbefalt å ta maten fra valpen av og til (for å lære den å finne seg i det). Gjør for all del ikke det! Nå vet man at det er nettopp dette som utløser vokting over mat. En hund som får spise i fred, trenger ikke vokte over maten, og godtar som voksen at maten blir fjernet (hvis nå det skulle bli nødvendig). Legg heller litt ekstra i skåla av og til mens hunden spiser, for å forsterke tilliten.

For all del: Ikke straff valpen om den ikke gjør ting riktig. Særlig under innlæring er det uhyre viktig at valpen aldri tas fordi om den ikke gjør som du vil. Den blir bare usikker, trassig eller redd av det. Ingen som er i affekt, lærer noe. Belønn den heller når den gjør som du ønsker. Godbiter i rett øyeblikk kan hjelpe hunden til å forstå hva det var du likte. Klikkertrening er en måte å gjøre dette på. Ikke gi godbiter i tide og utide, bare når du vil belønne noe positivt som du vil at valpen skal gjenta. Er du flink med timingen, bidrar godbitene til å gi hunden informasjon. Du bør absolutt delta på valpekurs. Men let deg fram til hundeinstruktører som forstår seg på spisshunder og andre stolte raser.

Menneskebarn og hundevalper er like slik: De trenger trygghet og tillit til sine omgivelser for å våge å utforske verden, og å utvikle seg harmonisk.