Å reise med hund

av Solvor Nærland (Hundesport nr 3/02)

Siden jeg bor i by, har jeg ikke bil. Enten så går vi dit vi skal, eller så tar jeg buss sammen med shibaene mine. Hittil har jeg aldri fått negative kommentarer fra hverken bussjåfører eller passasjerer.

Lange reiser er blitt mer komplisert. Fly har aldri vært aktuelt når jeg reiser med hunder. De skal få slippe å være i lasterommet, og to hunder får jeg ikke ha med inn i cabinen.

Skal jeg fare mellom Bergen og Stavanger, er Kystbussen (Ekspressbuss) en grei reisemåte – hvis jeg reiser uten hund. I reglementet til Ekspressbussene heter det nemlig at hunder må forlate bussen hvis en av passasjerene ber om det. Hittil har jeg ikke opplevd at noen har bedt om det, men det føles som å reise "på nåde". Man kan aldri vite...

På denne strekningen er det to ferjer. På disse må de reisende forlate bil og buss. Har man bil, kan nok hundene bli. Men de må selvsagt ut av bussen sammen med meg. På vinterstid er spenningen alltid like stor: Hvor skal vi oppholde oss på ferjen? I spisesalongen får vi jo ikke være. Noen få ferjer har en ekstra salong uten matservering under bildekk. Fryden er stor når vi er så heldig å få reise med en av disse. Noen ferjer har en såkalt "vinterhage" på toppen. Denne er delvis innebygget , men med mange åpninger, og det er like kaldt og trekkfullt som ute. I romjulen oppholdt vi oss i en slik vinterhage i 10 minusgrader. Hundene klarte nok kulden bedre enn meg, enda jeg hadde kledd meg godt i tykk, ekstra genser, votter og lue. Jeg skalv av frost. Noen ferjer har ikke engang vinterhage. Til og med i trappene mellom dekkene har de fått seg til å henge opp "Forbud mot hund"-skilt! På bildekk er det forbudt å oppholde seg. Hva gjør man da? (Jeg brøt forbudet mot opphold i trappen).

På strekninger der det er jernbane, har tog til nå vært et godt reise-alternativ. Men også dette er blitt mer komplisert – etter at Signatur-togene kom. På disse togene skal røykekupeene bort. Hunder har aldri bedt om å få reise i røykekupe, men de får ikke være i andre kupeer (Når det ikke finnes røykekupe, er det jo heller ikke nærrøyk-kupe). Hund og ledsager blir henvist til en egen plass utenfor konduktørens avlukke. Totalt er det plass til bare tre mennesker med tilsvarende antall hunder! Man skal være heldig for i det hele tatt å få en av disse plassene. Dessuten er det en urolig reisemåte for både hund og ledsager, med fremmede mennesker som stadig passerer svært nært.

Når vi skal på hundeutstilling eller andre hundearrangement, reiser vi gjerne to personer sammen, med opptil fem shibaer. På Signatur-togene går ikke dette. I en overgangsperiode finnes det enkelte avganger med gamle togsett, der vi får være med. Hva gjør vi når også disse blir skiftet ut?

Jeg ønsker meg sterkt den løsningen som er på svenske tog. Der er enkelte kupeer skiltet med "Tillatt for hund" (dette er ikke røykekupe). Da vet allergikere og folk som ikke er så glad i hunder at de ikke skal gå dit. Heldigvis har togpersonell fortalt at Signatur-togene ikke er endelig innredet, og at det er praktisk mulig å tilrettelegge med tanke på hunder. Men hvordan er det med viljen?

I sin tid ba jeg i et brev Shibaklubben ta problemstillingen opp med NKK, slik at vi kommer fram til en løsning med NSB. Til min store glede fikk jeg muntlig svar om at NKK ville jobbe bredt med de økte restriksjonene som er lagt på det å reise med hund. Siden har jeg ikke hørt mer...

Det må jo aldri bli sånn at man blir nødt til å ha førerkort og bil for å kunne ha hund.