Hunders reaksjon på skudd, smell og
fyrverkeriav Solvor Nærland (Shiba-avisa nr 4/03)
Kerstin Malm, som er fil.dr. i etologi, behandler overnevnte tema over tre nummer av
Svensk Hundsport (nr 10, 11 og 12/2002). Hun sier at mer enn 40% av hundene i et utvalg
viste redsel eller ubehag overfor lyd. Av disse var 10% blitt medisinert for sin redsel.
Det som er aller mest skremmende for hunder, er impulslyd som ikke
kan forutsees eller påvirkes. Dessuten er varigheten av stor
betydning. Fyrverkeri skaper redsel hos mange hunder, særlig hvis det varer lenge.
Alle hunder kan bli redd for lyd
Malm mener at lydfølsomhet ikke kan avles bort. For det første vet man ikke nok om
det. For det andre er det kanskje de kvikkeste hundene som reagerer mest, mens de litt mer
dorske ikke bryr seg like mye. I andre sammenhenger ønsker vi oss kvikke, lettlærte
hunder. For det tredje mener man at lydfølsomhet i seg selv er lite arvbar. Mye viktigere
er påvirkning fra miljøet og hendelser i livet.
Vi kan aldri ta for gitt at en hund som virker helt uberørt overfor skudd og
fyrverkeri, forblir det hele livet. Også hunder som er mentaltestet, kan plutselig
begynne å reagere.
Hunder hører innenfor et mye bredere frekvensområde enn mennesker. De opplever
virkelig hvor høy en impulslyd er, og det kan være direkte smertefullt for dem. Det
finnes teorier om at impulslyd kan føre til øresus hos hunder. Det forklarer i såfall
hvorfor noen individer blir så sensitive med alderen.
Hunder er dessuten i noen perioder mer følsomme enn ellers. Hvis vi har uflaks
utsettes den akkurat i en slik periode for noe som starter problemet. Mange tisper er
spesielt følsomme i perioden etter løpetid og når de har falsk drektighet. Den største
gruppen som i et utvalg ble henvist til behandling på grunn av dette problemet, var
tisper over fire år. Og med tanke på den økte sensitiviteten etter løpetid, er ikke
det så rart. Jo flere løpetider eller perioder med falsk drektighet tispen har hatt, jo
større er risikoen for at hun før eller siden har uflaks og utsettes for noe som starter
reaksjonen. Dersom en hund ikke er helt frisk (f.eks. har problem med ørene eller har
vondt), er den dessuten ekstra sensitiv. Likeså om den begynner å vise
aldringsforandringer, eller om den rett og slett ikke er i humør. I tillegg til de moment
som berøres i artiklene, er det kjent at de hormonendringene som fører til at hunder
feller pels, fører til ekstra følsomhet.
Sannsynligvis er det oftest ren uflaks og ulykkelige omstendigheter som til syvende og
sist avgjør om en hund blir redd for spesielle lyder.
Assosiering og utvidelse av reaksjon
Kerstin Malm kommer også inn på at det skjer fysiologiske forandringer i kroppen når
et individ utsettes for noe ubehagelig eller oppskakende. Det medfører at vedkommende har
lett for å reagere på ting som hender like etterpå. Derfor bør vi unngå å gjøre
hunden oppjaget når lyden forventes å komme. Vi bør ikke leke voldsomt med den samtidig
som den utsettes for skudd eller andre høye lyder. Selv om den oppjagede tilstanden ikke
er ubehagelig eller skremmende i seg selv, reagerer mange hunder kraftigere på en høy
lyd da, enn de gjør i rolig og avslappet tilstand.
Ofte henger det igjen en effekt etter den skremmende hendelsen, noe som fører til at
hunden reagerer kraftigere neste gang den opplever noe lignende. Det betyr at til og med
lave lyder, og lyder fra lang avstand, kan utløse redsel. Hunden blir da mer og mer
følsom for det som skremmer den, og kan etterhvert reagere også på noe som bare
ligner
det den er redd for.
En hund som opplever en lyd som ubehagelig, assosierer den ofte med ting som hender
samtidig
med selve lyden. Dette er egentlig en svært viktig beskyttelsesmekanisme, som for et vilt
dyr betyr at det kan unnvike faren. Men for våre hunder er det et alvorlig problem, fordi
listen over ting de reagerer på kan utvides for hver episode. Da har vi virkelig en vond
sirkel. Det kan tenkes at de hunder som er flinkest til å assosiere, er mest utsatt for
dette. I trening er ellers dyktighet til å assosiere en stor fordel.
Tiltak og behandling
Lydfølsomhet er uhyre vanskelig å behandle bort. I allefall krever det en nøyaktig
og langsiktig treningsplan, og vi må være innstilt på å bruke mye tid på å
gjennomføre den.
Dersom hunden reagerer på innspilt lyd fra kassett/CD, kan treningen foregå
innendørs. Prinsippet er at lyden skal spilles med så lavt volum mens hunden er så
avslappet eller sover, at den ikke reagerer. Lydvolumet økes seinere så sakte og gradvis
at den ikke merker det, og ikke begynner å vise noen redsel. Går
vi for fort fram, og hunden blir redd, må vi starte helt fra begynnelsen igjen. Under
treningsperioden må ikke hunden utsettes for det som den er redd for. Dersom vi har
kommet et stykke på vei i treningen, og den plutselig opplever f.eks. nyttårsraketter og
blir redd, må begynne forfra. (Det viser at treningen må starte lenge før
nyttårshelgen).
For å gjøre treningen litt lettere, brukes iblant samtidig medisinsk behandling.
Både psykofarmaka og hormoner kan forsterke treningen. Men medisinene er bare en hjelp
til å komme videre. Det er selve treningen som kan gi varige
endringer i hundens atferd.
Mest effektivt er å forsøke å forebygge redsel for høye lyder. Det forutsetter at
vi unngår situasjoner der risikoen vurderes som stor. Samtidig må vi passe på at hunden
allerede som valp og unghund utsettes for lyder som er passe med hensyn til type, styrke
og varighet. Særlig dersom vi merker at den er følsom, må det trenes mye i forebyggende
hensyn. Også da kan det være lurt å bruke innspilte bånd til å trene innendørs under
rolige forhold. Og likevel har vi ingen garanti...