I et jaktlag ville jeg vært fristet til å skremme vekk det jagede viltet sånn at det ikke skulle bli skutt. Jeg ville kanskje selv blitt jaget. 

Blodspor, derimot: Jeg vil jo ikke at noen skal lide. Så hvis ulykken er ute og et dyr er alvorlig skadet, da vil jeg bidra til å forkorte lidelsene hvis jeg kan. Jeg ser at ettersøkshunder har en utrolig viktig jobb i denne sammenhengen. 

Dessuten har jeg en tenåring i huset. Og tenåringer trenger å ha noe spennende og utfordrende å gjøre. Hva gjør man ikke for at tenåringen skal ha det bra? Hamako er 1 år. Hun fikk være med på blodsporkurs for at vi skulle ha det gøy sammen.  

Det sosiale utbyttet var heller ikke å forakte. Vi møtte gamle og nye shibafolk og hunder. De fleste var vel mer seriøse enn oss, og mange hadde konkrete planer for å nå et mål om godkjenning som ettersøkshund. Uansett – det var artig å være på kurs med dere! 

Etter en teoretisk innføring, fikk vi etter tur forsøke oss i å legge blodspor. Jeg gikk med en flaske som skulle dryppe akkurat passe med bloddråper. Tuten virket tett, jeg syntes ikke det kom noe særlig ut av den. Da Hamako seinere skulle følge sporet, viste det seg dessuten at jeg hadde vært sparsom med merkingen av der de få dråpene lå. Heldigvis fant Hamako ut hvor sporet gikk, for jeg visste ikke! 

Men jeg er jo ikke for gammel til å lære. Før vi ga oss for kvelden, la vi et nytt spor. Dette skulle ligge til neste dag. Og denne gang sparte jeg ikke på noe. Jeg merket skikkelig, og jeg tok av korken på flaska og dryppet gavmildt av blodet. Da Hamako neste formiddag skulle følge sporet, viste det seg at sporet var blitt krysset av et atskillig mer levende dyr. Men Hamako viste hva hun var laget av, og klarte å holde seg til blodet. I enden lå hjorteskanken som skulle være premien. Men det lå en kongle ved siden av. En kongle kan man jo trille og kaste hit og dit. Den lever og leverer på en måte som en skank aldri kan komme opp mot. Det kan jo tenkes at Hamako kan få en interesse for skank når hun blir eldre. Men foreløpig kommer den ikke opp mot kongler. 

Kanskje også Hamako kan ha en framtid som blodsporsøker, og kanskje til og med som ettersøkshund? Det er vel ikke forbudt å bruke kongle som belønning? Men kanskje litt pinglete. 

Tusen takk til de som planla, organiserte og gjennomførte dette kurset så fantastisk bra. Laila Nagel, distriktskontakt for østlandet, var den som inviterte og gjorde det mulig. Lars Hjelmtvedt var instruktør, og fikk også meg til å ønske å trene blodspor. Eivind Mjærum lånte ut området sitt, inkludert sitt eget private toalett. Imponerende. 

Når Shibaklubben lar oss få en smakebit av denne type aktivitet og inviterer til kurs, da stiller vi gjerne igjen!