Stevnemøte med ulver Av Solvor Nærland (Shib-A-Visa nr 1- 2012) Foto: de fleste ulvebildene er tatt av Harriet Skogen Gleditsch, foto av maleri er tatt av meg   Sist høst feiret jeg rund dag. Slekt og venner hadde samlet seg om to uforglemmelige gaver.   Den ene gaven var et maleri av min første shiba, Ranko (Ran av Enerhaugen). Kunstverket, som var laget av Marie Lundstrõm,  ble med en gang under festen hengt opp på et sentralt sted i stua, og gleder meg hver eneste dag.   Den andre gaven ble organisert av Guri, som kjenner meg best. Gjennom talen gikk det langsomt opp for meg: hun skulle ta seg av hundene mine i vinterferien, selv skulle jeg på reise, med fly, og med selskapsdame, Harriet. Målet viste seg å være Kolmården. Selv transport til og fra Flesland og Arlanda var inkludert. Jeg hadde en avtale med ulvene.  Jeg har tidligere vært sammen med ulver både på Kolmården og på Polar Zoo i sommerferier. Mine venner hadde tydeligvis lagt merke til mitt ønske om også å oppleve dem i vinterpels og vintervigør.  Nå er vinterferien nettopp over og her kommer rapporten. Som lovet var Harriet med både som selskapsdame og fotograf, og vi delte opplevelsen med våre svenske shibavenner Helene, Ansi, Anette og Rose Mari. Vi fikk møte en ulveflokk på 3 hanner og 3 tisper som var 5 år gamle. Sammen med oss var to av de tre menneskene som hadde levd sammen med ulvene fra de var nyfødte valper.  Mine tidligere ulvemøter har vært fenomenale opplevelser. Likevel var det spesielt mektig å være tett på ulver i full vinterpels og de framstod som mye større i vinterpels enn i sommerpels. Pelsen var så tykk at vi virkelig måtte ta i for å trenge gjennom den med hendene.   I likhet med våre hunder, hilser ulvene med å slikke oss i fjeset. Og ulvene er ennå mer insisterende i dette. Ulvekyss er virkelig noe å bli glad av. Det finnes absolutt ikke noe truende i det. Lederulven bestemte at den ulven som var lavest i rang ikke fikk lov til å hilse på oss. Hver gang den nærmet seg, ble den jaget vekk. Vi ble anbefalt å respektere det og ikke gi den lave ulven oppmerksomhet. Ellers ville den bli banket opp av de andre etterpå. Til de som måtte tenke at en ulvetunge i fjeset er uhygienisk: Vi fikk vite at hunder er reinere i munnhulen enn mennesker. Og ulver er ennå mye reinere i munnhulen enn hunder. Jeg oppfattet det sånn at de var ni ganger reinere enn hunder. Så hvis vi skulle styres av det hygieniske, skulle vi valgt hundekyss og særlig ulvekyss framfor menneskekyss.   Jeg har vært med og ule med ulver før. Med en gang noen starter ulingen, kommer alle ulvene løpende og blir med i sangen. Og her får absolutt alle ulvene være med uansett rang. Det er så tydelig at det er en sosial og spleisende adferd. Som besøkende ved tidligere ulvebesøk har vi  blitt oppfordret til å være med på uling. Denne gang var det bare dyrepasserne som fikk være med ulvene og ule. Disse dyrepasserne vurderte det sånn at ulvene ville være uforstående til at vi som gjester, og ikke en del av det de oppfattet som flokken, deltok i en så definert flokkadferd. Så dyrepassere tenker ikke alltid likt. Likevel var det også denne gang intenst å få være tett tilstede og oppleve ulingen og hvordan ulvene reagerte med tydelig samhold og glede mens de gjorde det.  Tusen takk til alle dere som gjorde denne mektige opplevelsen mulig. Harriet sine nydelige fotografi gjør at jeg kan gjenoppleve ulvemøtet i detalj – igjen og igjen.