Uvirkelige hendelser ved reise til utstilling

av Solvor Nærland (Hundesport nr 2/02)

Fra Bergen reiste vi i desember 2001 to personer til Stockholmsmässan, med fem shibaer. Noen betraktninger om reisen på sitt beste og sitt verste – begge helt utrolig (nesten uvirkelig).

Tidspunktet for den store Stockholmsutstillingen skulle vise seg å være vel nære jul. Toget mellom Oslo og Stockholm var fullt begge veier, det var ikke mulig å få billett når vi hadde hund. Vi innstilte oss på at det ikke ble noen Stockholmsreise på oss. Men våre svenske venner ville det anderledes. Ove kom faktisk hele veien til Oslo for å kjøre oss til Stockholm. Og da vi skulle hjem igjen, ble vi kjørt til Oslo av Åke og Ove. Utrolig! De skulle jo også tilbake til Stockholm. Takk til Helena og Åke Ringh, Helene Nordwall og Ove Löfgren for en fantastisk hjelpsomhet på så mange måter.

Oppholdet på Sentralbanestasjonen i Oslo, mens vi ventet på nattoget til Bergen, skulle vise seg å bli uhyggelig. Vi hadde funnet oss en fredelig, avsidesliggende krok. En liten stund satt jeg der alene med alle fem hundene. En pent kledd østeuropeer kom bort. Jeg kan best beskrive hvilket intrykk han gjorde ved å si at han i en film ville hatt rollen som bakmann for kriminell virksomhet. Det var noe med utstrålingen. Hans kalde uttrykk ble ikke mildnet av å se på hundene, og han hilste ikke på dem. Han spurte ikke hva slags hunder det var, men hvor mye jeg skulle ha for å selge en hund! "De er ikke til salgs", svarte jeg forskrekket. "Ingen av dem?" spurte han. "Nei, ingen", svarte jeg meget avvisende. Etter å ha nølt litt, ville han vite hvor mye en slik hund kostet som valp. Så kom mitt reisefølge tilbake, og mannen forsvant. Jeg fortalte sjokkert om opplevelsen. Da oppdaget vi at vi ble iaktatt fra avstand av to menn med lignende klær og utseende som den første. Ikke at vi er spesielt skvetne av oss, men det begynte å bli skikkelig skummelt.

Jeg kan ikke vite sikkert hvilke baktanker disse mennene hadde, men de var ikke glad i hunder. Hensiktene var avgjort ikke gode. På TV har det vært en reportasje om hunder som i Norge blir kidnappet for at kamphunder skal få trening i angrep og drap. De ferdigtrente kamphundene blir solgt til Russland. Jeg frykter at våre shibaer var tiltenkt en skjebne som offer for slik kamphundtrening (robuste motstandere, men så små at de med sikkerhet vil måtte tape). Bedre blir det ikke av å vite at hunder også har blitt stjålet til pornoindustri.

Resten av oppholdet på Sentralbanestasjonen tviholdt jeg i alle hundebånd. Jeg slappet ikke av før vi satt på nattoget hjem. Sjokkerende nyhetsoppslag kommer nærmere etter slike opplevelser. Vær forsiktig, valpeselgere og shibaeiere i storbyer: Noen ser ut til å ville utnytte våre hunder i uhyggelig aktivitet for å tjene penger.