Hunder lærer av hverandre

av Solvor Nærland (Hundesport nr 4/03)

Hunder lærer av erfaring og av hva som lønner seg. Men de kan også lære ved å observere andre hunder.

I boka "Hundens skjulte liv" av Elisabeth Marshall Thomas beskrives en hundeflokk der alle satt mens de spiste. Sannsynligvis var dette for at lederhunden, som fysisk ikke var av de sterkeste, skulle ha kontroll over situasjonen. Etterhvert fikk en ung tispe et nytt hjem, med ny hundeflokk. Da denne flokken fikk maten sin, satte tispen seg for å spise, slik hun alltid hadde gjort. De andre stod. Så reiste også denne tispen seg opp, og stod mens hun spiste.

Jeg har også sett med egne øyne at hunder observerer hverandre, og tar etter: Da Ranko var bare 3-4 mnd gammel, var hun med på fjelltur (Siden shiba er såpass liten og lett, kan de som valper delta på turer som ville være utenkelige for mer storvokste raser). Vi kom til et vann som var belagt med isflak. Ute på dette vannet svømte noen ender. Plutselig hoppet lille Ranko uti, og begynte å svømme mot endene. Hun hadde vel knapt sett noe skikkelig fjellvann før, og iallefall ikke badet. Vannet må ha vært iskaldt, hun snudde og kom tilbake straks vi ropte på henne. Etter dette sjokket nektet hun å bade i flere år. Så fikk vi Zenmai, som virkelig dyrket svømmegleden fra hun var liten (det er slett ikke alle shibaer som uten videre vil svømme). Første sommeren stod Ranko på land og så på. Året etter begynte også hun å bade. Først var hun litt forsiktig, men forstod raskt å fryde seg. Nå er hun ofte den første til å hoppe i vannet. Jeg tviler sterkt på at det hadde skjedd hvis ikke hun hadde fått observere, og blitt inspirert av, Zenmai.

Også Ranko har lært ifra seg positiv atferd til andre:

Jeg bor i en bygård med flere leiligheter. Utenfor leiligheten min er det en felles trapp før husets utgangsdør. Jeg må bruke begge hendene for å få døra mi skikkelig inntil før den kan låses når vi skal ut, og slipper derfor hundebåndene på golvet. Hundene mine har lært å sitte i ro og vente mens jeg gjør dette. Jeg passer ofte andre hunder, bl.a. Aya. Første gangen løp Aya ned trappa til utgangsdøra mens jeg låste døra. Siden hun bare skulle være hos meg i noen dager, gjorde jeg ikke noe med det. Etter en dag eller to, la jeg merke til at Aya faktisk satt i ro og ventet ved siden av mine hunder. Hun må ha lært hva som var riktig atferd ved å observere de andre hundene.