Livet med katt og hund

av Solvor Nærland (Hundesport nr 3/04)

Jeg deler hus med to shibaer og en katt. Katten er eldst, og mener at han skal gis visse fortrinn. Så matskålene utleveres i rekkefølge katt, eldste shiba, og tilslutt yngste shiba. Alle spiser ved siden av hverandre på kjøkkenet. Hundene sluker maten. De har delt rollene mellom seg slik at eldste shiba etterpå setter seg i nærheten av meg (hun håper vel på litt særbehandling), mens yngste shiba legger seg ved siden av den ennå spisende katten, for å få slikke katteskåla når han er ferdig. Er hun heldig, er det litt rester igjen.

Katten vil forferdelig gjerne følge hundene på tur. Og det er jo greit hvis vi bare skal rusle i nabolaget. Men skal vi langt, ønsker jeg ikke at han lokkes til å krysse fremmede katters territorium. Han får absolutt ikke følge oss når vi skal opp på fjellet. Og det vet han. Så han lurer seg etter oss i ly av parkerte biler. Hundene prøver å sladre. Men iblant oppfatter jeg ikke det, og oppdager ham først når det er slutt på bilene. Da er det ikke annet å gjøre enn å følge ham tilbake til vårt eget nabolag, og avlede ham ved å slenge noen godbiter utover fortauet. Mens han er opptatt med dem, løper hundene og jeg vekk i en skikkelig spurt.

Katten har aldri opplevd noe skremmende fra shibaene våre. Så han var litt vel avslappet også overfor fremmede hunder før. En gang passerte en diger dalmatiner hannhund forbi ham på fortauet. Katten flyttet seg ikke. I det den passerte, løftet hannhunden bakbeinet, og markerte på ham.

Visst kan hund og katt samarbeide. Det gjorde de til gagns en dag da det lå nybakt brød til avkjøling på kjøkkenbenken. De var alene inne, og det ble kattens jobb å skubbe brødet ned på golvet. Etter at de tre var ferdige med å gasse seg, ble det ikke mye igjen til meg.

Som valper har hundene blitt trent på utstillingsbord på kjøkkenet. Når en valp har stått der, har katten hoppet opp til den, og villet være med. Valpen fikk ostebit for å stå pent og for å bli tatt i munnen. Katten fikk ostebit for å "gi labb" og for å sette seg på instruks. Iblant får hundene søke etter godbiter i stuen. De venter på gangen mens jeg gjemmer ostebiter eller annet snadder. Så kommer de inn, og begynner straks å søke. Dessverre for dem er allerede en del av godbitene vekk. De har katten tatt. Han har observert meg mens jeg har gjemt dem, og vet nøyaktig hvor snadderet er. Søking er for hunder. Vi har to hundesenger. I den ene ligger katten. Så jeg anskaffet en katteseng til ham. Katten ligger fremdeles i hundesengen. I kattesengen presser en av hundene seg ned. Hvis de ikke alle ligger sammen med meg.