Shibalyder

av Solvor Nærland (Hundesport nr 1/03)

Enkelte valper og unghunder skriker noe intenst før de blir vant til potetørking og kloklipp. Den ene shibaen min hylte forskrekket da jeg skulle sette på henne en potesokk. Det må vel være dette som kalles shibahyl. Noen shibaer skriker dessuten av glede når familiemedlemmer kommer hjem, eller de treffer folk de er glade i.

Mer karakteristisk oppfatter jeg likevel de pratelydene som en del shibaer har. Lydene har tonefall som går opp og ned i leie, omtrent som når mennesker snakker.

Min Ranko prater slik, og har gjort det siden hun var liten valp. Hennes første valpeseng bestod av to kartonger som var satt sammen slik at det ble en "hule". Inni den kunne hun romstere noe voldsomt, mens hun pratet med ulike "stemmer". Vi funderte på om hun lot som hun lekte med kullsøsknene sine. Som voksen varierer hun pratelydene ut fra situasjonen. Dersom jeg på fridager sover lenge, blir jeg iblant vekket av en forsiktig snute og lavmælt prat fra henne. (Får hun ikke reaksjon, bruker hun hodet til å forsøke å rulle meg ut av senga). Hun har en annen form for snakking når halvstore valper herjer for voldsomt. Og dersom hunder hun kjenner litt, men som ikke er nære venner, tillater seg å snuse henne bak, høres det ut som når mennesker kjefter. (Når helt ukjente hunder prøver seg på det, er hun mer kontant i sitt NEI).

Det sies at hunder tidligere hadde et langt større reportoar av lyder. Siden shibaen er en opprinnelig rase, kan lydene forklares som rester av dette mer omfattende "urspråket".